- MIN FØDSELSHISTORIE -

Det hele startet på termindatoen, fredag 24.juli. Jeg skulle til jordmora i byen og når jeg satt på bussen kjente jeg noen smerter som kom å gikk som jeg ikke hadde kjent før. Men, særlig vonde var de ikke.
Jordmor kjente på magen min og tippet at babyen var sånn ca 3300 gram. Jeg dro hjem og kjente fortsatt på disse smertene. Men, det gikk timevis imellom dem. De kom tettere, og  i 11 tiden på kvelden ringte jeg sykehuset for å høre hvordan vi skulle gjøre det. Etter litt spekkulering sa de at jeg skulle ta et par paracet å gå å legge meg for å få litt søvn. Det var for langt imellom tidspunktene enda.  Rundt klokken 3 våknet jeg av at det var veldig vondt, og etter at jeg hadde tatt tiden og lengden på riene en time vekte jeg kjæresten.

Vi ringte fødeavdelingen, og de sa at vi kunne komme. Sykebilen kom en halvtime etterpå og vi kjørte til Molde sykehus.  Når jeg ankom sykehuset i 6tiden hilste jeg på ei jordmor, og vi fikk vår egen fødestue. Jeg ble skikkelig flau når jeg fant ut at vi hadde glemt å pakke ned helsekortet mitt. Selv om jeg faktisk hadde lagt det oppi, så hadde jeg klart å tatt det ut igjen like før avreise. Men, det gikk godt allikevel.

Nå ble jeg koblet til en maskin (CTG) for å måle riene og pulsen til lillegull.
imgp5294

Det ble tatt noen blodprøver av meg, og vi snakket litt om hvordan jeg ville at fødselen skulle være. Ikke at jeg hadde tenkt så mye på det. Hun sjekket åpningen, noe som gjorde utrolig vondt. Det var kun 1 cm åpning.
Etter noen timer begynte riene å bli skikkelig sterke og jeg ble spurt om jeg ville ta et godt og varmt bad. Noe som skulle lindre smertene. Men, riene ble bare sterkere og sterkere. Thomas hjalp meg ut av badekaret imellom riene, og jeg fikk lagt meg i senga igjen. Nok en gang skulle vi sjekke åpningen, og nå var det 2 cm. Målte også puls og riene. Jordmora og jeg ble enige om å prøve akkepunktur for å lindre smertene, og etter ei lita stund kom ei ny dame inn for å sette nålene. Jeg fikk ei nål i hodet, tre i øret og ei på hver hånd. Dette skulle få meg til å slappe av, men jeg tror ikke dette hjalp på meg. Nå har smertene blitt så sterke at jeg fikk petudin intravenøst. Dette gjorde meg veldig døsig og slapp, men de lindret ikke smertene på noe vis. Jeg sprang på do imellom riene, for jeg måtte tisse hele tiden.
 Etter mange timer sjekket vi åpningen igjen, og nå var det 4 cm.

Jeg prøvde å gå på prekestolen (en slags gåstol) under riene, men det gjorde utrolig vondt å stå når de kom. Heldigvis var Thomas der å hjalp meg å holde meg oppe. Jeg synes nesten synd på han, for han hadde sagt på forhånd at han grudde seg til at han måtte stå å se på at jeg hadde det vondt uten at han kunne gjøre noe. Men, han var der sammen med meg, og det er mer enn nok. 
imgp5296
(Til tross for smertene så klarte jeg å kreste frem et smil til fotografen imellom riene. Hehe)

Klokken 6, tolv timer etter jeg ankom gikk vannet, fremgang. Jordmor mente ting gikk for tregt, så hun satte meg på drypp som skulle få fortgang på riene og fødselen. Å da begynte smertene å ta helt av. CTG`n målte riene mine opp i noen og 50. (Imellom riene låg det på 6-7) Hun fortalte meg at jeg måtte puste, for det glemte jeg helt når riene kom. Det eneste jeg klarte å gjøre var å klemme hånda til Thomas både gul og blå. Å jeg ble veldig forbannet når både Thomas og jordmor sa at jeg måtte slappe av under riene og puste godt inn og ut. Som om det gikk ant.
Etter litt reagerte jordmor på hjertelyden til lillegutt. Hun mente den gikk litt for mye opp og ned. Den var noen ganger ned i 80 og 90. (Vanlig hos gutter er jo 130-140) Og nå fortalte hun meg at jeg var nødt til å begynne å puste.  Hun fikk en lege til å komme å se på målingene og om jeg kunne få epidural. Og mens vi ventet på han begynte smertehelvete. Ærlig talt. Jeg fikk nok en gang beskjed om å puste rolig, for jeg kunne skade babyen. Endelig kom legen, og han sjekket åpningen min. På grunn av smertene fikk jeg ikke med meg så veldig mye av det de snakket om. Men, etter hvert kom jordmor bort til meg og fortalte at lillegull hadde det ikke bra der inne, og vi måtte få han ut raskt. Hjertelyden på gullet var nå nede i 60. Nå kom presseriene og jeg fikk en stor trang for å presse. De ga meg bricanyl for å få slutt på riene og jeg begynte å riste som en gal. Stakkar Thomas var skikkelig engstelig. Jeg ble kjørt ned på operasjonsstua. Thomas fikk være med inn å sitte ved hodet mitt der inne. Når jeg skulle få spinalbedøvelsen måtte jeg ligge i fosterstilling, men jeg fikk ei rie akkurat i det de stakk, så det var veldig vondt å prøve å ligge stille. To stykk måtte holde meg fast slik at jeg ikke rørte meg. Det var forferdelig. Endelig kunne jeg senke skuldrene. Bedøvelsen funket med en gang, og jeg var i himmelen. Ingen flere smerter. Jeg prøvde å røre på føttene, men til ingen nytte. Jeg var helt lam fra brystet og ned. Nå var de i gang med å kutte snittet. Det eneste jeg kjente var at magen min ristet.
 
Plutselig hører vi barnegråt og hører at de sier "for en nydelig liten gutt". Et par sekunder etterpå kommer de med han og Thomas blir med ut for å klippe navlestrengen, vaske og stelle han. Jeg måtte ligge der for å sys igjen. Etter ca 10 minutter kommer Thomas bærende på lillegullet og jeg får se han for første gang. Kjempefin og veldig liten. Vi får beskjed om at jeg er nødt til å hvile og må på overvåking.. Thomas tar babyen med seg opp, mens jeg blir kjørt inn på overvåkingsstua. Der skulle jeg egentlig sove, men det klarte jeg ikke. Alt for spent. Jeg lå der ca en time før Thomas og babyen kom ned. Jeg ble bare liggende å se på gullet mitt. Lyshåra og fin. Født 25. Juli klokken 20.20. 3270 gram og 50 cm. Etter hvert fikk også jeg komme opp på rommet som vi hadde fått. Thomas hadde fått inn en seng. En barnepleier kom å henta babyen for overnatting på barnestua, og nå var det hvile for både mor, far og barn etter 24 harde timer.
imgp5301
Et par minutter gammel

thomasklipp
Pappa klipper navlestrengen :)

- LITT BAK I TID -


Jeg skrev på en måte ei lita dagbok den uka uten internett før fødselen. Tenkte jeg kunne poste det:

- Har bestemt oss på å dra til Molde når den tid kommer. Det er på grunn av at jeg føler meg tryggere når jeg har Thomas ved min side hele tiden. Så, sånn ble det.

20.Juli var jeg hos legen. Hadde for mye sukker i urinen min, så måtte tilbake dagen etter for å ta nye tester. Vi lyttet på hjerte, og plutselig sier legen til meg at det var jentefrekvens på hjertelyden. Å jeg ble skikkelig sjokket. Men, om vi tar mageformen i betraktning, så ser det ut til å bli gutt.

22.Juli var jeg hos legen å fikk resept på annen lungemedisin. Har slitt en del med pusten i det siste, å etter noen prøver fant legen ut at jeg har fått luftveisinfeksjon, og med den medisinen jeg har fra før kan det være farlig for babyen. Så om jeg ikke ble bedre til neste kontroll måtte jeg legges inn på sykehuset.
Ellers har hodet kommet enda lenger ned bare på to dager. Så legen sa at det kunne skje nå. Men, det sa de jo for to uker siden også. 

23. Juli våknet jeg av smerter nede i magen. Varte ca i en time, men så avtok det og jeg sovnet igjen. Var til lagen denne dagen også. Etter den nye medisinen hadde jeg blitt mye bedre, og slapp derfor å dra på sykehuset. Snakket litt om fødselen og tiden etterpå.
Fikk også ny time torsdag 30.Juli. Om hun/han ikke har kommet til da, så blir jeg innlagt på sykehuset og satt i gang. Håper jo det skjer før den tid.
I går kveld kunne jeg skrive ned regelmessige smerter i over to timer, men så avtok det. Ble utrolig skuffet. Hehe! Men, det er vel sånn det er.

24.Juli: I dag er terminen. Men, ingen baby er kommet enda. Hadde en del smerter i dag tidlig, men det avtok også. Var hos jordmor klokken 2. Hun antok at babyen nå var ca 3300 gram. Da er han stor nok til at han bare kan komme synes jeg. Altså, forhåpentligvis rier som kommer. Men, det kan jo gi seg denne gangen også. Er jo tross alt bare 5 % om føder på termindatoen. Hva skal til for at jeg er en av dem?!


Mere kommer! :)

- 7 DAGER IGJEN -

Nå går ting veldig treigt synes jeg. Jeg har hatt ofte vondt de siste dagene, men ingenting har skjedd. Hadde til og med kjempevondt i korsryggen og i nedre magedel ei stund, så jeg tok tia. Ca 5 minutter imellom smertene 3 ganger på rad, men så gav det seg. Dette har skjedd et par ganger nå. Men, ingenting skjer. Men, det er vel et tegn på at ting forbereder seg der inne. Håper i allefall på det. Nå er jeg så klar for at han skal komme. Nå er det heller ingen mulighet for å få føde på Kristiansund Sykehus. Fødeavdelinga stenger nå om en halvtime, og jeg regner med at om vannet mitt går i løpet av denne halvtimen, må jeg uansett sitte hjemme å vente på at riene kommer oftenok, og når den tid er kommet, så er jeg nok nødt til Molde.

I helga skal jeg være her i byen. Så om det skjer noe i løpet av disse dagene er jeg også nødt til Molde. Jeg tror jeg skal hjem på søndag, men jeg er litt i tvil. Det er egentlig ingen stor sak for meg å dra til Molde. Det er bare kjæresten som ikke vil at jeg skal dit. Om jeg drar hjem på søndag, er det enda fem dager til termindatoen, og mange går jo både ei og to uker over tiden. Å da er jeg nødt til å være hjemme lenger enn jeg orker tror jeg. Selv om det kanskje hadde vært godt å få slappet av litt ekstra den siste tiden, truffet venner jeg ikke har truffet på ei stund osv.
Det som bekymrer meg er at ting starter på natten, og at kjæresten ikke kommer seg fra Kr.sund til Orkdal tidsnok.
Jeg klarer ikke dette uten han, å han er nødt til å være tilstede. Så ettersom dette bekymrer meg så mye, er det kanskje bare lurt å være her i byen, hvor jeg har kjæresten min i  umiddelbar nærhet hele tiden, og vi kan dra sammen til sykehuset når ting skjer?! Jeg vet ikke.

- 38 UKER OG VELDIG KLAR -

Så er det sannelig fredag igjen. Og her sitter jeg. UTEN en baby i hånda. Så, Randi, du tok feil! Hehe
Jeg må vel også bruke anledningen til å gratulere Elisabeth med lille Linnea! Gratulerer så mye! er det MIN tur! ;)

Var hos legen tidligere idag, og alt er som vanlig: Perfekt. Kjæresten var også med denne gangen.<3
Jeg er da litt i tvil om jeg tørr å spise noe mer, for denne gangen kom krysset over streket. Og det vil si at lillegutt har vokst 2 cm siden forrige fredag. Nå skal jeg leve på vann og brød frem til fødselen. Neida.
383
Her er nok en gang et bilde av symfysemålet. Her kan dere se det nye krysset!

Både jordmora og legen som jeg pleier å gå til har gått ut i ferie. Så idag var jeg hos en annen lege. En mann. Noe jeg grudde meg litt til. Jeg trodde ikke jeg likte manneleger. Men, det viste seg å være en veldig hyggelig lege. Og kunne jeg valgt, så hadde jeg nok brukt han fra begynnelsen av. Uansett, når vi kom inn til time såg han over papirene mine, deretter tok vi blodtrykk, som forresten lå på akkurat det samme denne gangen som forrige gang. Og det var jo kjempebra. Deretter var der opp på benken, og han kunne fortelle at hodet fortsatt var festet. Vi hørte også på hjertelyden. Denne gangen fikk vi høre i over 20 sekunder. Og det var veldig koselig. Hjerterytmen gikk opp og ned, noe som den skulle gjøre sa legen, så alt var fint. Han fortalte også at det var sjeldent å se et så komplett og fint ark som jeg hadde. Altså, han sa at et mer perfekt svangerskap kunne man lete lenge etter. Kanskje huleboeren hadde det så bra at han ikke ville komme ut. Haha.

Jeg fikk ny time den 20. Juli. Men, han trodde ikke at jeg kom til å møte opp. La oss håpe på det. Jeg har som mål å få ut gullet innen da altså. Må det. 

Så, idag; som alle andre ganger fikk jeg mye skryt. Ikke værst.

- LEGEBESØK -

Idag har det vært booket for atter en legesjekk. Fikk ei venninne til å kjøre meg, i og med at kjæresten min ikke kunne være med i dag. Satt på venterommet i ca en time før jeg kom inn. Og da var jeg utrolig slapp og sliten. Det er dæven døtte meg varmt på disse venterommene. Når jeg satt der kom jeg også til å tenke på at jeg hadde glemt urinprøve. Det skal man jo alltid ha med seg på svangerskapskontroller. Og flink som er jeg så glemmer jeg det hver bidige gang. Så jeg gikk inn på toalettet, og der var det drikkeglass som jeg tissa i. Fikk et par rare blikk av noen eldre damer som satt på venterommet når jeg kom ut med glasset i hånden. Hallo? En glass med litt urin har vel ikke skadet noen enda?! 

Uansett, endelig ble det min tur, og jeg gikk inn. Tok blodtrykk som var helt fint, gikk på vekta og det var da jeg skjønte hvorfor jeg føler meg som en strandet hval for tiden. Jeg har gått opp 3 kilo siden siste kontroll. Ikke at det er så veldig mye, men det kommer godt med. Men, jeg holder meg enda innen gjennomsnittet. Det er normalt å gå opp 12 kilo under svangerskapet. Og da har jeg enda 4 kilo å gå på.
Så var det tid for å hoppe på benken. Else, som forresten legen min heter kjente etter hvordan han låg, og vi fant ut det jeg hadde vært så spent på: Hodet hadde festet seg. Og det betyr kun en ting: Han kan komme når som helst. Hjelp, det er innmari rart å tenke på. Jeg håper sånn han kommer før termindatoen. Ikke minst før sykehuset her i Kristiansund stenger. Og det er uka før. Føler det blir sånn stress med å dra helt til Molde eller Orkdal. Men, om han ikke kommer før tiden, så skal jeg selvfølgelig på Orkdal Sykehus. Der er jeg født selv også, og jeg føler det blir mer spessielt. Else kommenterte under hele legebesøket at alt var "kjempebra". Det er det veldig koselig å få høre.

Ettersom hodet hadde festet seg og fødselen kan starte når som helst, så begynte hun også å snakke om fødsel. Hun sa at jeg ikke måtte være redd på noen måte. Jobbe med riene, og ikke imot dem, så kom det til å gå så fint. Jeg har jo også brede hofter fra før, og jeg må jo si jeg har en fordel der i forhold til de som ikke er så breie over hoftene.
Så nå er jeg klar som ei høne tror jeg.
symfyse
fundusml uke 37
Her kan dere se mine symfyse-fundus mål, som er et utvendig mål på livmorens og dermed fosterets vekst.
Og til dere som mener jeg er lita: Her ser dere at det er nesten ikke noe forskjell på meg og lillegull enn gjennomsnittet som da er den røde streken. Så det er faktisk mulig å være lita selv om man faktisk er rundt gjennomsnittet. Rart, men sant! ( I uke 23 ser dere at jeg målene ligger mitt på streken. Godt gjort.)

Neste legebesøk blir neste fredag. Nå skal jeg på sjekk hver uke. Skal bli spennende å se hvor mye han vokser til neste fredag. Oppdaterer da.

- DET ER 3 UKER IGJEN -

Da er uke 37 kommet for tur, og det er kun 3 uker igjen. Jeg er så klar som jeg kan bli for å føde nå. Tror jeg?!
Jeg er konstant trøtt, svett, klar og sliten, og ikke minst dritlei av å gå som ei feit ku nå når det er så varmt i været. Jeg skal ikke klage på varmen, men det er så lite behagelig å gå med sommerlige klær ute, når man ser hvor fine og slanke og ikke minst opplagte og freshe de andre ser ut. Etter dette må jeg gå i terapi. Neida. Haha.
moaaa
Her har dere et bilde av meg hvor jeg faktisk kan bevise at det snart vokser horn i panna. I allefall ikke langt unna! Sminkefri å fin!

Klokken er nå snart 3, og jeg sitter her i kun BH og truse og jeg er fortsatt så svett at det renner av meg. Det er lite behagelig. Senga er alt for varm, og jeg takler ikke å ligge. Vinduet er på vidt gap, og det er ikke lenge siden jeg tok en kald dusj. Forfriskende, men unødvendig. Det er jo som å komme inn i ei badstue når jeg går ut av dusjen igjen.

Uansett, nok klaging. Dere andre som planlegger å bli gravid blir jo vettskremt stakkar. Haha. Jeg har selvfølgelig også mye positivt på hjertet.

- Det er mindre liv der inne nå enn hva det har vært tidligere. Det er fordi at det begynner å bli trangt om plassen, og gullet har mindre plass å bevege seg på. Det er helt normalt. Og det er et tegn på at han snart kommer. JIPPI ♥ Uansett, så kjenner jeg selvfølgelig bevegelser hver dag. Særlig på morgenen når jeg våkner. Det er bare så vidt at jeg klarer å knirke meg opp av senga, for så å komme meg til toalettet for å tisse. Om han rører seg på turen fra soverommet til badet, så er det like før jeg tisser på meg. Å det er ikke kødd en gang. Jeg er heldigvis en av de få som har hatt et knirkefritt svangerskap. Å da mener jeg ikke sånne småting som jeg nevnte tidligere, at det er varmt, at jeg er lei, at jeg er slapp og uopplagt. Det kommer nok mest av varmen og at jeg så inderlig vil at han skal komme snart. Nei, jeg mener alt som generelt plager en når man er gravid. Jeg er ikke plaget av hyppige toalettbesøk, jeg har ikke vært kvalm å spydd som en gris som mange andre gjør,  jeg har ikke vært plaget med bekkenløsning, jeg har ikke hatt ømme pupper, jeg har ikke hatt livløs, tørr og kvisete hud, og humørsvingningene kunne sikkert vært mye værre. Jeg har heller ikke vært noe unaturlig stor. Mange kommenterer at jeg er veldig lita til å være så langt på vei. Noe jeg ikke skjønner noe av, ettersom både jordmor og legen jeg går til sier at han er så og si like stor som en gjennomsnittsbaby. Han er faktisk 1 millimeter mindre enn gjennomsnittet. Og hvor mye det er på en kropp? Nei, det er ingenting mener jeg. Men, jeg er glad for at magen er som den er, så klarer jeg i allefall  å gjøre ting selv uten å måtte mase og tjase på alle andre når det skal gjøres noe.
sensur
Synes du jeg er stor til å ha kun 3 uker igjen?! Hehe

Jeg og ei venninne snakket forresten om hvor mye jeg følte jeg hadde i orden nå som det er så kort tid igjen. Å jeg må ærlig innrømme at jeg er livredd. Jeg føler at jeg ikke har noe klart. Værken når det gjelder fødsel eller tiden når det er på tide å se seg hjemover etter sykehusoppholdet. Greit, morsinnstinktet slår jo sikkert ut for fullt når han kommer, men nå som vi holder på å pusse opp et helt hus, og skal flytte osv de neste ukene, så er det lite vi har klart egentlig. Jeg er enda nødt til å kjøpe madrass i senga hvor han skal ligge, jeg er nødt til å kjøpe småting som han trenger når det kommer til bading, stelling osv. Noe som selvfølgelig kan gjøres på dagene etterpå. Men, jeg har så veldig lyst til at senga og andre bruksting skal stå klart akkurat ! Men, noen dager til kan jeg faktisk klare å vente.

Jeg har jo pakket sykehusbagen da, så noe har jeg i allefall klart.
Nå skal jeg prøve å legge meg igjen. Man er jo nødt til å ha søvn. Søvn er VIKTIG når man er gravid.

God natt!

- KUN 5 UKER IGJEN -

Uke 35 + 2 dager idag. Jeg kjenner det begynner å bli tungt, og jeg er veldig sliten for tiden. Jeg sliter litt med å holde humøret oppe. Jeg er blitt til den hvalen, og strekkmerkene kommer frem både her og der. Ikke mere godteri her i gården. Selv om jeg skal kose meg med vaniljeis etterpå. Det regnes ikke som godteri. Det regnes som avkjøling. Hehe. Avkjøling er i allefall noe jeg trenger om dagen. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg forteller at jeg skifter klær 3 ganger om dagen på grunn av at jeg er gjennomvåt. Kjæresten min kan sitte å fryse under et teppe, men jeg sitter kun iført kortbukse og en singlett og så og si renner bort.
bebinmin
Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til han kommer nå! Jeg søkte på "baby" på google og ble helt syyk! Herre jesus hvor mye fine babyer det finnes. Jeg vil ha min!!

Når det gjelder strekkmerker så har de virkelig tatt knekken på magen min. Jeg smører og smører til ingen nytte. Men, jeg stopper ikke for den grunn. Okey, så ille er de virkelig ikke, men jeg hadde sett for meg et strekkmerkefritt svangerskap. Noe som kanskje er vanskeligere enn hva jeg hadde trodd.

All kreditt til kjæresten min som holder ut med denne humørsvingningen, men det er bare noe han må leve med i et par uker til. Haha.. Neida, jeg er ikke så ille. Jeg tror nok andre menn har det værre. Det eneste jeg forlanger er at han lar meg være i fred når jeg trenger det, og det gjør han som regel. Så, det er ingen problem.  

Når det kommer til navn, så er vi faktisk en skritt nærmere avgjørelsen. Og det er godt. Ettersom han selv vil ha et navn som er litt gamlere enn det jeg vil ha, så lurer vi kanskje på å ta i bruk begge navnene. Så, vi får se hva det blir til når vi begge har fått smakt på det. Men, jeg tror ikke vi er så langt unna en enighet. Og herlig er det!
uke34
- Bilde fra forrige uke!

Imorgen tar vi over huset som vi har kjøpt. Gleder meg som en liten unge. Jeg skal i allefall starte med babyrommet med en gang. Det haster selvfølgelig ikke, ettersom han skal ligge hos oss den første tiden, men jeg kan egentlig ikke ta del i alt det andre som skal gjøres i huset, så babyrommet blir mitt eget lille prosjekt. Jeg har noen ideer om hvordan jeg vil at det skal se ut, men jeg tar gjerne imot tips!

- FØDEAVDELINGEN -

Imorgen går jeg over i uke 34. Jeg har vel ikke nevnt tidligere hvor fort tiden går? Haha! I allefall så sier jeg det igjen; det er helt sykt hvor fort tiden går. Men, jeg kan i allefall snart lene meg bakover å bare nyte tiden som kommer.
Huset er kjøpt og det skal pusses opp før vi flytter inn, men vi er enige om at vi skal være ferdig innflyttet til den lille kommer. Vi har også funnet noen som kan ta over leiligheta vi nå bor i, så det ser ut som om det ordner seg for snille mennesker.

idag har jeg vært på fødeavdelinga sammen med de fra gravidtreffet. Var på mottaksrommet hvor man først må innpå når man ankommer sykehuset for å ta tester osv. Var innom ei fødestue og så på utstyr og fikk fortalt hva som bruktes til hva. Masse nyttig og unyttig informasjon. Møtte også masse nyfødte babyer, og vi ble dårlige hele gjengen. Jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger jeg hørte "ååååh, så søt.. åååååh" i løpet av den korridoren. Hehe.
Gleder meg så inderlig mye nå!

Et magebilde i forbifarten - denne gangen tildekket:
imageupload331751698

Har vel egentlig ikke så mye mer å fortelle denne gangen. Lillegullet er helt i hundre hver dag, og jeg kan knapt vente til han kommer ut. Jeg begynner å bli smålei av å vente nå. Harde spark mot ribbeina hele tiden. Og jeg klarer ikke å forklare hvordan det kjennes ut når han rører på seg nede ved bekkenet. Altså, under "berget". Det er kjempeekkelt.

Igår trodde jeg faktisk fødselen var i gang. Jeg hadde ubeskrivelig vondt der nede og uansett om jeg rørte meg eller ikke var det som kraftige menssmerter. Skikkelig ubehagelig. Men, det gikk over etter hvert, så det er nok bare bekkenløsningen som gir "lyd" fra seg!
Imorgen skal jeg til legen. Har egentlig ikke lyst til det, ettersom jeg var hos jordmor for bare ei uke siden. Men, jeg må til legen for å få ny astmamedesin. Jeg måtte visst begynne på en ny sort nå som fødselen nærmer seg i og med at i den medesinen jeg har finnes det et stoff som brukes for å holde igjen fødselen. Og det vil vi jo ikke..

- TIDEN GÅR FORT -

magenuke31
Bilde fra uke 31!
Er nå i uke 32. Det nærmer det seg stadig. Jeg er skikkelig overasket over hvor fort tiden egentlig går. Dager blir til uker, og sannelig har det gått en måned til. Greit jeg begynner å bli lei, men det er ikke på grunn av noe annet enn at jeg gleder meg sånn til å møte lillegull. I uke 30 begynte sparkene å bli meget merkbare. Noen ganger kjennes det ut som om jeg får støt når han sparker i ribbeina. LItt ekkelt der og da, men det er som regel ikke flere spark på samme stedet uansett. Så jeg kommer over det..

Har nå fått synlige strekkmerker rundt  navleområdet. Noe jeg liker svært dårlig. Men, hva kan man forvente seg når magen vokser og vokser. Jeg er heller ikke så veldig flink til å smøre magen. Det blir som regel etter hver dusj da. Både Spenol og Olje. Kan enda bli enda flinkere regner jeg med.
På Apoteket får man kjøpt noe som heter Weleda. Det er en svangerskapspleieolje som motvirker strekkmerker.
Det er også noe som heter Becur Repair. Det er et hudpleiende middel i form av et skum som varer lenge. Skummet trekker raskt og dypt inn i huden og hjelper med å gjenopprette og styrke huden. Den er derfor sikker og effektiv ved strekkmerker, ømme brystvorter og annen problemhud før og etter svangerskapet. Bare et tips :)

Ellers så er han en ganske så livlig krabat. Kjenner nok med liv og spark og hikke hver dag. Forrige lørdag (uke 31) dro vi på fjelltur. Det merktes at jeg ikke har vært særlig flink med trening under svangerskapet, for jeg ble kvalm og svimmel på tur opp. Men, det gikk greit til slutt. Og godt gjorde det.
Nå har vi også det meste i boks. Tror jeg da. Skulle kjøpt noen nattklær osv. Det har vi ikke enda. Ellers har vi alt for mye av det meste når det kommer til klær. Har i alle fall over 20 bodyer i str 50 - 56. Å det vokser han nok ut av før jeg får brukt halvparten. Jeg får egentlig bare skifte flere ganger om dagen da. Neida, det går nok i orden :)
imageupload82754673
Jeg har fått ei sprinkelseng av stesøstera mi. (Mamma måtte selvfølgeig være med på bilde;))Synes den ser så veldig stor ut på bilde, men den er vel ikke større enn hva den skal være. Må males å sånn også. Er justerbar bunn, sånn at vi kan heve den. Har ikke helt bestemt meg for om jeg skal ha den hjem hos mamma, å heller kjøpe ei egen seng, men det har vi litt tid til å bestemme oss for enda. Jeg har veldig lyst på en slik en da:
sofievuggehvitv01l
De er så utrolig søte, men veldig dyre for å bare ha noen måneder. Er jo ikke sånn som sprinkelsenga som kan brukes i noen år. Men, det finner vi som sagt ut av :)

Idag var vi hos jordmor på kontroll. Hørte på hjertelyden. Den var helt fin sa jordmor. Barnefar har også lagt hodet på magen min tidligere å hørt hjertelyden igjennom magen. Det er faktisk helt mulig.
Vi fikk også noen papirer om erkjennelse av farskap som jeg er nødt til å fylle ut, og en søknad vi skal fylle ut for å få engangsstønaden på 35 000 kroner. De pengene skal vi bruke på nye ting til oss selv og babyen i det nye huset. Vi skal nemmelig kjøpe oss hus til den lille kommer. Prøve å bestemme oss for et til da i alle fall. Er ikke barebare det.

symfuse
Her kan dere forresten se hvordan han vokser. Den røde streken er en gjennomsnittsbaby. Jordmora sa at han var en millimeter under gjennomsnittet. Så jeg kan ikke klage ;)

- UKE 29 :)


uke 28

Da er jeg kommet i uke 29. (Bildet er fra Uke 28) Helt sinnsykt hvor fort tiden går. Nå er det bare 11 uker igjen til vi får møte lillegull. Jeg har begynt å tenke på om "hva om det ikke er en gutt alikevel?" og jeg må si jeg tenker bare mer og mer på det. Greit, det er jo ikke et problem, jeg tar gladelig imot ei jente <3 Men nå har vi jo fått en del klær i blått. Jordmora sa jo at hun ikke kunne si noe heeelt sikkert, men at det egentlig ikke var noe tvil. Men, det kan være at det er så lenge siden at jeg rett og slett trenger en ny bekreftelse. Uansett, gutt eller jente - den er selvfølgelig like velkommen uansett.:)

Har siden sist vært på to gravidtreff. Har snakka en del rundt det med fødselen, barseltiden osv. Vet ikke om de treffene hjelper meg så mye på vei, for jeg vet alt som blir sagt fra før. Men det er jo det med å være sosial å bli kjent med andre gravide i byen da.

Idag var jeg hos legen på kontroll. Lillegull har vokst seg stor og fin. Er bittelitt under gjennomsnittet, men så er jo ikke jeg så veldig høy at det gjør noe heller, så han kan lik så greit være liten når han kommer for min del ;)
Ellers er alt vel. Kjenner nok med aktivitet hver dag. Han ligger nå med hodet nede ved bekkenbunnen og føttene ligger å sparker i ribbeina mine. Av og til ser jeg til og med brystet mitt hever seg. Det er kjemperart å se på. Hihi. Han har også denne uka fått hår på hodet - og bare det for meg til å gå meg på veggene. Det får liksom tankene til å svirre. Det ER faktisk blitt et helt og holdent menneske der inne.

Når det gjelder navn, så er vi faktisk ikke halvenige en gang. At det skulle være så stor forskjell på hva vi liker og ikke trodde jeg ikke. De navnene jeg liker mener han er helt sykt teite og at det ikke finnes noen som heter det. Og han vil ha navn fra urtiden. Okey, ikke ta meg bokstavelig der, det er bare det at jeg liker litt mer moderne navn. Men, jeg er enig i at vi ikke skal ha noen navn som ligger på topp 10. I tilfelle han begynner på skolen, og det er 4 andre som heter det samme liksom. Jeg selv har et veldig uvanlig navn, og før i år visste jeg ikke om noen andre som het det. I vennegjengen min er det f.eks. 5 Thomas`er og 7 Elisabeth`er. Jeg synes det er så vanskelig med navn - vi får jo tross alt ha æren av å gi et navn til et menneske. Og han skal i bunn og grunn hete det hele livet. (Om man ikke velger å skifte da)

- Venninna mi, Sissel fikk forresten ei jente på søndag. Gratulerer så mye :)
Les mer i arkivet » Desember 2011 » August 2009 » Juli 2009
Babyen Vår <3

Babyen Vår <3

24, Strand

Denne bloggen handler om tanker og informasjon fra den tiden jeg gikk gravid. Gullgutten ble født den 25. Juli 09, klokken 20:20. Han var 3270g og 50 cm <3 Les gjerne hvordan det går med oss på min daglige blogg: www.faynatalie.blogg.no :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits